Kulturportalen
Mennesket er et skapende vesen, og evnen til å uttrykke seg gjennom ord, symboler, ritualer og kunst er et kjennetegn på det å være menneske. Gjennom mangfoldige talenter formidles budskap og tanker på nye måter – hender former, tekster skrives, lerret fylles og musikk skapes. Disse uttrykkene belyser og åpner opp, slik at livet kan betraktes fra nye sider. Kunst og kultur begeistrer og provoserer – og utvider menneskesinnet.
Noen ganger berører kulturuttrykk uten at vi forstår eller kan forklare hva som skjer. Vi kan komme inn i et rom og oppleve et kunstverk som skaper ulike reaksjoner. Hos den ene vekker det avsky, hos den andre intens glede. Følelser, tanker eller handlinger kan oppstå når vi leser en bok, ser et teaterstykke, er på et sportsarrangement – eller når vi selv er med å delta eller skape.
Vi berøres på forskjellige måter, ut fra den livssituasjonen vi er i, den personligheten vi har og den bakgrunnen vi bærer med oss.
«Kunst og kultur har en egen evne til å skape gjenklang i oss. Vi kan kjenne på sorg og savn, kjærlighet og glede, bli bekreftet og utfordret.»
Det som uttrykkes i kunsten og kulturen handler om hverdagen, og om brytninger og grensesprengende opplevelser i livet. Kjærlighet, død, sykdom, lykke og smerte er temaer som brukes for å skape kontraster og spenning. Det handler om vår måte å leve sammen på. I tunge tider og på gode dager, når flagget heises og når kisten senkes.
Lys og mørke
I kunsten har forholdet mellom lyset og mørket en sentral posisjon. Kontrasten og spenningen idet lyset eller mørket bryter fram er effektfull og dramatisk. Det er i samspillet mellom tonene musikken skapes, det er i spenningen mellom skygge og lys bilder utformes, og det er i kampen mellom de gode og de mørke kreftene at fortellingen i film-dramaer drives fram. Lyset eksisterer ikke uten mørket, og mørket mister sin effekt uten lyset.
Ulike kunstformer klarer på en særlig måte å nå inn til de mørke og lyse delene av menneskesinnet. En spesiell sang kan minne om den første kjærligheten. Et teaterstykke kan få en til å kjenne på savn, og et maleri kan ta en tilbake til kjærkomne øyeblikk i barndommen. Opplevelser som krysser spor i vårt innerste, i det mest krevende og sårbare, eller i det fine og trygge.
Det grensesprengende ved kunsten kan sette mennesket inn i en sammenheng som kan være spennende å utforske.
Når tilværelsen er i bevegelse og kulturen stiller spørsmål om meningen med livet, kan vi da komme i berøring med noe større enn oss selv? Når en filmscene, en bok, et teaterstykke eller et musikkstykke treffer oss på et dypere plan, kan det være en erkjennelse av at Gud møter oss overalt – også i det som er menneskeskapt?
Fra tidenes morgen har mennesket brukt ulike kunstformer for å uttrykke seg. Bilder, sang, arkitektur, dans og musikk har vært en del av livet, og har bidratt til utvikling av sivilisasjoner over hele verden.
I 1879 ble det oppdaget en rekke hulemalerier i Sørvest-Frankrike og Nord-Spania. Bildene var så spektakulære at de først ble betraktet som forfalskninger. Få kunne tro at de var laget av steinaldermenneskene i løpet av istiden for mellom 25 000 – 12 000 år siden. Bildene er faktisk fra denne tiden, og den imponerende hulemalertradisjonen med praktfulle avbildninger av ulike dyr er forbløffende nøyaktig og observant.
Det er funnet vakre skulpturer i kalkstein datert så langt tilbake som til 30 000 år f.Kr. Da verdens første sivilisasjoner utviklet seg i Midtøsten for ca. 5 000 år siden, ble herskere og makt framstilt gjennom bilder og figurer i keramikk og marmor.
Kunsten og kulturen utviklet seg gjennom årene i ulike sivilisasjoner, fra det gamle Egypt (3 000-300 f.Kr.) til gresk hellenistisk kunst (500-1 f.Kr.), og fram til keisertidens Roma (27.f.Kr-300 e.Kr.) med sin utpregede arkitektur og monumentale byggekunst.
Kunsten i disse samfunnene speiler i stor grad det religiøse livet. Det er helt tydelig at hulemaleriene hadde en religiøs hensikt, dels ut fra frykt, dels som feiring. For livet, avlingene og jakten, eller for dypere religiøse anliggender. Egypterne var særlig opptatt av døden og livet i dødsriket, mens grekerne hadde sine guder formet som skulpturer og dramatiske figurer i de greske mytologiske fortellingene.
Lov å male Gud?
I overgangen fra det romerske riket til tidlig kristen kultur fra 300-tallet smuldret det greske og romerske imperiet bort og nye kristne kunstformer begynte så smått å vokse fram. Det var store diskusjoner hvorvidt «Gud Fader» kunne fremstilles billedlig, mens Kristus-figuren var mindre problematisk, fordi han var et menneske.
Fra 500-tallet oppstod den bysantiske kunsten (fram til 1200-tallet) i Sør og Øst-Europa, der hovedtemaet var å framstille kristendommen. Vakre og til dels enorme mosaikkbilder av Kristus og Jomfru Maria ble de viktigste ikonene i kristne kirker og katedraler. Det var et kunstferdig visuelt språk og en kompleks religiøs billedrikdom.
Delvis parallelt med bysantismen trådte andre kunstneriske og religiøse kulturer fram: Kelterne, sakserne og vikingene med sine uttrykk, og middelalderkunsten i Nord-Europa. Islamske kunstformer i Sør-Europa og Asia utviklet seg fra 600-tallet e.Kr. innenfor moskeer og i en religiøs kontekst med sine særpregede og vakre ornamenter, skriftkunst (kalligrafi) og arkitektur.
Religiøse motiver fra kristendommen preget middelalderens kunst i mange århundrer. De speilet i stor grad folks religiøsitet, og behovet for trøst og styrke i en hverdag som for mange opplevdes som krevende. Det å komme inn i en vakker kirke med billedkunst eller oppleve andre former for kultur, ble en viktig avkobling fra den brutale virkeligheten.
Kunst i utvikling
Med renessansen (1500-1600-tallet), barokken (1600-1700-tallet), rokokkostilen (1700-1780) og romantikken (1800-tallet) utvides og suppleres kunsten med blant annet landskapsmalerier, portretter og mellommenneskelige motiver.
Modernismen (1900-1970) innledet en ny epoke drevet fram av teknologiske framskritt og demokratiske idealer. Det religiøse motivet og aspektet ved kunsten trådte mer og mer tilbake for ulike moderne stilarter og uttrykk. Dagens samtidskunst er mer preget av individualisme og provokasjoner. Kunsten skal berøre – på godt eller vondt. Teknologi, politikk og fremtiden er sentrale temaer.
Selv om religiøse motiver er mindre fremtredende i kunst og kultur i dag enn tidligere, ser vi at eksistensielle spørsmål om liv, død, smerte, makt/avmakt og kjærlighet fremdeles er drivkraften i det som skapes. Mennesket har til alle tider vært opptatt av meningen med livet og hvem vi er. Kunsten bidrar til å belyse dette fra ulike perspektiver.
(Utdrag fra boka «Kunst – fra antikken til vår tid», Cappelen Damm).
Kunsten og kulturen åpner opp og utvider det religiøse rommet. Å tenke at Gud bare kan virke gjennom det talte og forkynte ordet er å begrense Gud.
Da reformasjonen ble innført med Martin Luther i 1517 i Wittenberg i Tyskland (1536-1537 i Norge), ble forkynnelsen og ordet satt i sentrum. Luther var kritisk til mye av det den katolske kirken fokuserte på (blant annet helgendyrkelse og avlatshandel), som han mente overskygget det sentrale, nemlig forkynnelsen om den oppstandne Jesus Kristus. Selv om Luther var kulturpositiv, skjedde det i tiden etter reformasjonen en «opprydding» eller «rensking», der mye av kirkekunsten ble fjernet og ødelagt.
Med 1800-tallets pietisme ble bilder og andre kunstformer etter hvert oppfattet som tvetydige, distraherende, sanselige og forførende – bildene kunne aldri bli like tydelige som det talte ordet. Diskusjonen om ordet og bildet var også en stor sak tidligere i kirkehistorien, i forbindelse med bruken av ikoner og religiøse bilder (Den store billedstriden i Konstantinopel 736-843).
Tro – mer enn ord
Formidlingen av kristen tro har tradisjonelt sett handlet mye om kunnskap. Læresetningene (dogmene) har stått sterkt. Det var viktig at nye generasjoner fikk kunnskap om kristen tro og lære, blant annet gjennom Pontoppidans forklaring, som var en forklaring til Luthers katekisme. Kunnskapen vandret fra hode til hode.
De siste tiårene har sansene og følelsene blir mer og mer viktige som en del av trosformidlingen. Det har blitt et økende fokus på kropp og sanselighet, og på kulturens og kirkerommets betydning i utviklingen av tro. Religion handler like mye om praksis og ulike uttrykksformer som den kunnskapsmessige og ordfokuserte siden ved troen.
«Religion finner sted og formidles i det mennesker sier, tenker og – ikke minst – gjør». (Repstad, Seip Tønnesen og Løvland i Sanselig religion, Verbum forlag)
Den kjente kunstneren Francis Bacon (1909-1992) var uttalt ateist, men brukte kristne former og motiver i kunsten sin. Bacon mente at hans egen historie var uten betydning. Det er kunstens møte med mottakeren som er interessant og avgjørende. Man trenger ikke kjenne til fortellingen eller betydningen bak. Han understreket at bildene skal treffe deg i nervene og i magen, ikke i hjernen. Bildene skal være sanselige og åpne, slik at de berører og rommer ulike tolkninger i møte med forskjellige betraktere.
I dag er det større åpenhet for at Gud kan tre fram i andre former og uttrykk enn det talte ordet. Det har vært en bevegelse fra det ensidige fokuset på det «tydelige» ordet, til ulike måter å formidle det kristne budskapet på som berører sjelen og hjertet like mye som hjernen.
Av Sigrid Karine Paulsen, rådgiver for trosopplæring og diakoni i sekretariatet til Samisk kirkeråd.
Kunnskap om hvor og hvem vi kommer fra kan åpne opp for sider ved troslivet som vi ellers kanskje ikke ville hatt tilgang til. Hvilket forhold hadde de som gikk forut for meg til landskapet hvor de holdt til? Hvilke trospraksiser hadde de i hverdagslivet? Tradisjoner ved høytidene? Kanskje de hadde et annet forhold til høytidene enn vi har i dag. Hvis man ser på gamle kalendere er gjerne høytidsdager og skiftninger i årstidene nært knyttet sammen. Kanskje kan vi få inspirasjon til en mer økologisk forståelse av kirkeåret.
Steder, livsformer, familiebånd og annen tilhørighet. Nær og fjern. Dette er bånd vi alle har. De er der hele tiden, og påvirker oss mange ganger uten at vi tenker over det. I noen slekter er det høyt verdsatt å videreføre gamle tradisjoner og fortellinger om hvem forfedrene og -mødrene var. Ofte blir det til en ny versjon av utvalgte gamle praksiser, på en slik måte at verdiene og tankegangen kan tas med videre i dagens kontekst. Dette kan ofte skje uten at man er bevisst på at nå videreføres disse verdiene.
Noen ganger kan det være vanskelig å finne informasjon om slektene vi er en del av, mens andre ganger er det en overveldende mengde av kilder. Er man heldig er det flere som har vært nysgjerrig som man kan snakke med, og som kanskje allerede satt ting i system. Både biologiske bånd og ikke-biologiske bånd er alle sammen en del av historien vår, og vekker interesse i nåtiden i ulik grad til ulike tider.
Så reis deg fra stolen,
forlat disse trange rom,
og all morken lære,
søk ut i menneskets praksis.
Les skriften i ruglete hender,
følg fiskeskøyte og plog.
Gå etter drømmekompasset
vekk fra de skriftlærdes kammer
Der framme øyner du kysten
– Svakt kruser vinden ei sitrende flate.
Du stanser og står der, står der
– og her, nå og alltid,
menneske ved bredden av mulighetens hav.
Vers fra prolog av M. Mikkelsen, til åpning av det første Sametinget 9. oktober 1989.
